Man vet man jobber i barnehage når...

Aldri har rene klær... Jeg hadde vært i det huslige hjørnet og vasket alle olabuksene mine, den ene måtte vaskes umiddelbart, for det var en unge som hadde kastet opp på den. Jeg satt og matet henne med tåteflaske, og jeg tror jammenmeg hele flaska kom opp igjen gitt, så både jeg og hun ble klissvåt.

når jeg endelig kom på jobb med rein olabukse igjen, varte det hel til klokka halv 12. Da er det nemlig mat, og jeg tror enkelte barn har store ønsker om å bli fotballspillere, de liker i hvert fall å sitte og sparke med beina ut i lufta. Det likte den lille gutten jeg satt og matet også, og er man uoppmerksom i brøkdelen av et sekund, finner man plutselig hele skåla med fiske-barnemat på buksa si, på buksa til ungen, på stolen og på gulvet.

Jaja, måtte vel være huslig igjen da, ikke gøy å gå rundt med en bukse som lukter fisk..

Dette var i går, og i dag kom jeg med min siste, helt rene olabukse. Trodde jeg. For om det er noen kommende fotballspillere på avdelinga mi, så er det jammen meg noen håndballspillere der og tror jeg. Når jeg sitter og mater ei jente, aner fred og ingen fare, begynner nemlig den lille å veive kraftig med armene. stø som jeg bruker å være klarer jeg nå å manøvrere skjea inn i munnen likevel, den er jo i midten av de veivende armene. Men jenta, lur som bare babyer kan være, tror jeg vet at skal gi henne mere mat, og deljer til skjea sånn at innholdet havner på strømpebukse hennes i stedet for munnen, og *sukk* på den siste reine buksa mi.. I går fisk, i dag grønnsaker..

Jaja, er nå i hvert fall ikke så ille at jeg stadig må skifte bukse da, heldigvis er det sjelden t jeg blir gjennombløt og må skifte på stedet, holder som regel ut dagen.

Men en ting er sikkert, jeg er i hvert fall godvenner med vaskemaskina her!