Barnehageliv!

Livet er herlig! Nå er jeg allerede halvveis i oppholdet mitt, og vet egentlig ikke helt åssen jeg føler for akkurat det. En del av meg trives så godt at jeg gjerne kunne vært her mye lenger, men den andre delen av meg lengter etter de hjemme, og det å bli forstått.
For det kan være litt frustrerende til tider, har så mye å si, men språket mitt begrenser uttrykksmåtene mine en del. Men har i hvert fall begynt å samtale mer og mer med Yolanda, jeg skjønner mer spansk nå enn jeg gjorde tidligere. Men jeg har ikke blitt så veldig mye flinkere til å formulere meg enda.. Hadde en samtale om påsker i dag, og jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare at jeg fikk besøk i påsken. (Det er bare 2 dager til nå, så kommer dere! :D) Gikk greit nok å forklare mamma og Linn Elise, men ante ikke det spanske ordet for stefar. Heldigvis klarer vi alltid på en eller annen måte å skjønne hverandre sånn noenlunde, så jeg pekte på ringefingeren, og Yolanda hjalp meg med ordene. Er ikke vanskeligere enn separado, og marido, men det kunne vel ikke jeg vite :P
Er faktisk en del spanske ord som er ganske like engelske ord. Skal prøve å se om det er noen muligheter for å lære seg katalansk et eller annet sted her. Målet mitt er å ha en ordentlig samtale med Yolanda før jeg drar ☺

Ellers så er jeg imponert over hvor fort barn utvikler seg, og ikke minst vokser!
Når jeg kom til Baobab, var den minste jenta ikke 4 mnd enda, og hun var så lita og skjør at det nesten ble skummelt å løfte og holde på henne. Nå er hun større, med rundere ansikt, og livligere gemytt.
Også, en gutt som tidligere bare kunne sitte, og så vidt åle seg bakover, og kun bakover, begynte tidligere denne uka å åle seg framover. Nå har han fått opp farta, og synes det artigste som er, er å dra ut alle håndklærne og lakenene fra hylla og ut på gulvet. På en uke har han også begynt å krabbe på en annen måte, ikke helt krabbing enda, men hakket over åling, så barn utvikler seg fort! Jeg har forresten verdens søteste babyer på jobben, bare så det er sagt!