Mye rart med sukker på...

 

...og smørøye i midten!

Det er nå 8 dager til jeg vender nesen nordover igjen, og uvisst av hvilken grunn holder jeg nedtelling. Dette er dagen jeg har er hat/elsk forhold til.

GLEDER meg til å menge meg med trøndere igjen etter å ha plantet føttene på det norske fedrelandets jord igjen, til å bli forstått på morsmålet mitt, selv om jeg blir bemerka som en ”søring.” Og gleder meg til å sette tennene i en fersk BRØDskive med sprø skorpe og norvegia-ost på. Baguetter no more! Sist, men ikke minst; VENNENE mine!

 

GRUER meg til å forlate mine søte små, som i det øyeblikket jeg forlater landet ikke vil være mine søte små lenger, og heller få en annen vikar som de kan smile til. Har ikke lyst til å forlate sola i dette landet som trosser skyene og omfavner de jakkekledte menneskene her mens jeg nyter det å sprade rundt i shorts. Kommer til å savne all den hjemmelagde, supersunne, og ikke minst gode maten til Michaela, hjemme venter nok kjenninger som Findus, Toro, og ”en brødskive kan godt være middagsmat.”

Det jeg ikke kommer til å savne er det forferdelige ostelignende substansen som vi liksom skal spise en gang i uka. Nei, har enda ikke spist den :P

Vil heller ikke forlate menneskene på jobben, denne herlige byen, den oversized senga mi, det faktum at vi har en VASKEDAME en gang i uka, eller nederlenderen vår. Dang!